Det er fasiten etter at Galteruds lilleputter og smågutter fra 1972–75 møtte dagens damelag. Det ble til slutt seier for de unge mot de nå godt voksne karene:

– Disse gutta trente jeg. Det var ikke rart, de var jo så små. Men de ble veldig gode og i ’74 kom de på andre plass i kretsmesterskapet, sa trener Arne Larsen.

Han heiet gutta sine fram.

– Kom igjen, pappa, gå på! ropte fotballsupporterne.

Damene åpnet hardt og puttet raskt på med mål. Veteran-keeper Geir Ove Aasum måtte plukke mange sure baller ut fra nettet sitt.

Men fotball er som livet selv, det byr på overraskelser. For å jevne ut motstanden og målforskjellen bestemte dommer Rolf Hansen at det skulle legges inn en kort straffesparkkonkurranse halvveis inn i kampen:

– Men hallo, hvem er det som egentlig lager disse reglene, ropte de unge kvinnene på damelaget halvt på spøk og så bort på de godt voksne karene De eldste sto og hang og strekte ut med litt utrente og smått litt stive bein på den andre siden av banen.

Noen av dem var dristige at de, til Glåmdalens store forskrekkelse, ikke brukte leggbeskyttere. Den nå avdøde stjernespilleren George Best, på slutten mest kjent for sitt utsvevende liv, var av de kule, langhårede som droppet leggskinn.

– Se der, dommeren står og henger med gutta, dette er fiksing, det blir partisk! fleipet de unge på damelaget.

Kampen ble spilt som femmerfotball og var på fire omganger på vel 10 minutter hver. Rolf Hansen holdt øye med både klokka og målforskjellen.

De gamle er eldst, men de er også seigest. Da det nesten syntes som om damelaget skulle reise ifra dem som en sensommervind, så snudde gutta kampen og scoret flere og flere mål.

– Det blir en egen straffesparkkonkurranse til slutt, ropte dommer Rolf Hansen.

Da fikk de rutinerte Galterud spillerne av i dag vist at de har nervene inne. Damelaget vant elegant 5–3 i straffespark.

Etterpå var det festmiddag på Furumoen og visning av Arne Larsens super 8-film fra småguttenes glanstid.

PS: Kampen endte 12–10.

kilde: www.glomdalen.no